Side-innhold:

Millenium

Europa i forandring

Hjemplassen vår-landet vårt-verden

Utvandrere og innvandrere

Mennesket og maktene

Supermann

Biografikonserter

Splinten i din brors øye....

Konserter/historie

Millenium

Dette er en serie på fem konserter som bygger på samme grunnleggende ideer som "Hjemplassen vår" og "Europa". Tidsrommet her går fra år 1000 og frem til i dag. Hver konsert forteller om en viktig epoke, om denne epokens ideer og forskjellige samfunn. Vi bruker originalinstrumenter. Slik får vi frem den store variasjonen i klang og klangfarger i disse forskjellige periodene.
Drammen Teater 2001

Tilbake til side-innhold

Europa i forandring I - V

Denne konsertserien bygger på samme idé som hjemplassen vår - landet vårt - verden, men produseres som serie på opp til 5 temakonserter. Med startpunkt i et viktig årstall / en viktig hendelse på 1800tallet, følger vi Europas forandringer helt frem til i dag. Hver konsert følger samme grunnskjema som Hjemplassen vår - landet vårt - verden, og beskriver altså et tiår av gangen.

Mellom hver konsert hopper vi selvsagt over en del år, for med siste konsert å kunne lande i nåtiden! Hver konsert vil inneholde det aktuelle tiårets popmusikk, den samme periodens intellektuelle avantgarde musikk - samt mye av det som befinner seg mellom disse to ytterpunktene.
Drammen Teater 1997 og 1998

Tilbake til side-innhold

Hjemstedet vårt - landet vårt - verden

1. Utgangspunktet for denne konserten vil alltid være den byen eller den bygda hvor konserten finner sted. Anne-Lise Berntsen starter med en hendelse og et årstall som betyr noe spesielt for dette stedet - det kan være et år når som helst mellom ca. 1600 og vår tid. Fra tiden omkring hendelsen forteller hun deretter om den lokale historien, om den sosiale strukturen, og om hvordan man tenkte i denne perioden, og på hva.

2. Deretter: hvordan var det i landet i denne tiden? Hva skjedde med historien, og hva med den sosiale og økonomiske strukturen? Hvordan tenkte man, og på hva?
Og hvordan hørtes alt dette ut? Hvem lyttet på hva slags musikk, og hvor? Vi kan komme innom bedehuset, arbeidersamfunnet, frimurerlosjen, samfunnshuset,
konsertsaler, teater- og operascener, radioen, TV og klasserom; det meste er mulig.

3. Og til slutt: hvordan så Europa og resten av verden ut dette tiåret? Hva med de politiske hendelsene, de bærende ideene, de store oppfinnelsene, fremskrittene og tilbakeslagene? Og igjen: hvordan hørtes denne tiden ut i musikkens mange verdener?

Dette er en meget bredt sammensatt, frodig temakonsert. Den har to avdelinger, men kan også kortes ned til en avdeling.
Slik kan den også bygges inn som «gjesteforelesning» i ungdomsskole, på videregående og på høyskolenivå. I ungdomsskolen og på videregående kan den inngå som en utfyllende kommentar til klassens aktuelle emner i samfunnsfag.
Harstad 1999, Rjukan 2000, Røros 2000.
Åmot på Modum, Stor-Elvdal, Nærøy, Rjukan og Harstad 2004.
Skånland 2005.
Vadsø, Vardø, kirkenes, Alta og Tana 2006.

Tilbake til side-innhold

Utvandrere og innvandrere

1. Vi følger en navngitt person eller en mindre menneskegruppe.
Anne-Lise Berntsen tar utgangspunktet i det året og det stedet de, han eller hun
bryter opp, en gang mellom 1850 og 1900. Hvordan var lokalsamfunnene inndelt?
Hvordan var det styrt og regulert? Hva slags musikk hørte man i de forskjellige hjem, i kirken, bedehuset og på skolen?

2. Deretter: hvordan var landet styrt og inndelt på denne tiden? Hvilke var de toneangivende tanker i tiden? Hvordan lød musikken i de forskjellige lag av befolkningen?

3. Og til slutt: hvordan så Europa ut dette året? Hva med de politiske hendelsene,
de bærende ideene, de store oppfinnelsene, fremskrittene, tilbakeslagene?
Og igjen: hvordan klang denne tiden, hva hørte de på, hva sang de selv?

Tiåret 1880 til 1890 vil for eksempel inneholde sanger fra den raskt voksende arbeiderbevegelsen, fra de nesten like raskt voksende frikirkelige bevegelsene, og musikk fra de forskjellige lag av borgerenes hjem : Offenbach, Grieg og Mahler.

1.a I konsertens annen del er utvandreren blitt innvandrer i USA. Anne-Lise Berntsen forteller om hva slags forhold akkurat våre mennesker kom til.
Og hvor fantes musikken i det nye samfunnet?

2.a Deretter: hvordan var forholdene i denne staten, og i de store byene?
Hva slags politiske ideer gjorde seg gjeldende? Hvor hørte folk musikk?
Hvor og når sang de selv? Hvordan hørtes denne musikken ut?

3.a Og til slutt: hele USA. Hva var dette kontinentet akkurat da, i denne konsertens forteller-tiår?

Alt dette forklarer og beskriver konserten i ord og toner.

Utvandrere og innvandrere

Eksempel : ELISABETH KOREN
Hun var prestedatter fra Larvik på 1830-tallet.
Som prestefrue fulgte hun sin mann til Luther College i Decorah, Iowa, der de ble bofaste. De kom til et USA i voldsom utvikling. Som ung skrev hun dagbok, som eldre en førte hun en utstrakt korrespondanse. Hennes etterlatte papirer, redigert og utgitt i bokform av professor Gracia Grindahl, gir et enestående grunnlag for en konsert av dette slaget.


Eksempel : PIANOFABRIKKEN I BROOKLYN
Et norsk brødrepar etablerte en pianofabrikk i Brooklyn rundt forrige århundreskifte.
Det foreligger kildemateriale som kan danne grunnlag for en informativ og til tider
svært morsom konsert.


Eksempel : LYSBYER
Lille Rjukan i Norge og det mye større Buffalo City ved Niagara Falls i USA ble begge byer av lys rundt forrige århundreskifte : sentra for vannkraft og elektrisitet. De faktiske hendelsene rundt disse vannkraftens vugger er eventyrlige og til dels thriller-pregede.
Kildematerialet er stort, mulighetene for en svært variert konsert likeså.

Tilbake til side-innhold

Mennesket og maktene


Barbarossa
Rundt år 1150 reviderer Hildegard von Bingen sitt store musikkdrama for kirkerommet "Ordo Virtutum", Friedrich Barbarossa krones til tysk keiser, og begge støtter helhjertet Det andre korstoget til Det hellige land. De er enige i pavestolens og den mektige Bernhard av Clairvaux´s negative holdning til nyere tanker og en høyere himmel innen kirken og politikken.
Men himmelen kan ikke vente. For samtidig oppstår de første universitetene, riktignok på fransk jord. Her diskuteres og bearbeides blant annet de komplette utgavene av de store greske filosofene, som vitebegjærlige unge menn hadde valfartet til maurernes store biblioteker for oversette og ta med hjem igjen.
De arabiske lærde i det islamske Spania hadde tatt vare på Europas arv for oss. Der blomstrer også den rike jødisk-sefardiske kulturen. I resten av Europa lever jødene utrygt, på lik linje med alle som tenker eller er annerledes.
Men i Frankrike synger troubadurene, og i Tyskland vandrer sangeren og dikteren Walther von der Vogelweide fra hoff til hoff.
Dette er noe av bakgrunnen for en bredt sammensatt fortelling i ord og toner fra den dramatiske sene middelalderen - og musikken fremføres med originalinstrumenter.

Tilbake til side-innhold

Supermann

er en serie på 3 konsertkåserier. Anne-Lise Berntsen søker - i ord og toner - å belyse forholdet mellom etikk og politikk som dette fremstår når man betrakter kapitalens og arbeidets historie i Europa og Norge.

Hver av konsertene i serien tar for seg en avgrenset periode, og diskuterer denne periodens idealer slik de ble formulert av tidens fremste tenkere. Så ser hun på hvordan disse idealene ble praktisert overfor arbeidere, håndverkere og bønder.

Musikkutvalget til hver konsert blir en blanding av Arbeiderens og Arbeidsgiverens musikk, av "høy" og "lav" kultur. Denne kombinasjonen er ment å både more og informere. Et musikkstykke kan komme til å fungere som en kåserikommentar i seg selv ...

Ved første konsert medvirker klavertrioen Trio Alpaca. Ved andre og tredje konsert medvirker pianist Trygve Brøske.

Konsertenes titler:

"Edelt må mennesket være!" (sent 1700-tall)
"Supermann" (andre halvpart av 1800-tallet)
"Arbeideren.Føreren" (det 20.århundre).


Utfyllende kommentar til hver av konsertene:

1) "Edelt må mennesket være" handler om klassisismen: om forholdet mellom opplysning, ånd og makt. Goethe brukes som referanse. Tidens arbeidere er de facto slaver. De omtales enten som "pøbel" eller som yndige naturbarn som bør "beskyttes". Selv fikk de verken lære å lese eller skrive, så fra dem har vi ingen førstehåndsopplysninger. Musikkutvalget er blant annet Beethoven, Haydn, Gluck og Mendelsohn.

2) "Supermann" går inn i høy- og senromantikken. Stålproduksjon, dampmaskiner og rabiat hurtigvoksende arbeiderbyer/-bydeler preger perioden. Nietzsche spissformulerer sin samtid. Marx lanserer sine store teorier om klassesamfunnet. Wienervals, "Internasjonalen", frelsessanger og Brahms-romanser vil bli å høre!

3) "Arbeideren.Føreren" handler om det 20.århundre. Vi funderer over -ismer og arbeidere ved å betrakte de politiske propagandaplakatene. Her fremstår Arbeideren blond, rank, muskuløs og edelt fremoverskuende - både hos kommunistene, nazistene, Det Norske Arbeiderparti både før og etter 2.verdenskrig, såvelsom hos det unge Israels kibbutzbevegelse på 50- og 60-tallet. Musikkutvalget favner bredt: revy og chanson, filmmusikk og musical, flyktningers, reisendes og fastboendes musikk.

Tilbake til side-innhold

Biografikonserter


Dø om så det gjelder
Om Adolf Hitler og Vidkun Quisling.
Den handler om nazismen i Tyskland og i det samtidige Norge.
Rundt 1890 ble det født to guttebarn: ett i Fyresdal i Telemark, ett i det vakre Passau i Østerrike. Vi følger dem og miljøene rundt dem herfra og frem til 1945, da begge igjen forlot livet.
Musikken til denne temakonserten følger delvis selve miljøene de levde i, delvis hva de selv likte å høre på. Og deres hovedfiende kommer også til orde.

Ragnarokk
Den norske høyreradikaleren Per Imerslund så ut som et arisk ideal. Han døde ung i 1943, av skader han pådro seg ved fronten. Hans livsløp var helt uvanlig, og danner fortellingen i konserten. Musikken følger forskjellige miljøer han rakk å være del av i løpet av livet.

Norske mann i hus og hytte
er en temakonsert om Normannen i Norges to vesentligste nasjonsbyggingsperioder: tiden opp til 1905 samt gjenreisingstiden etter 2.verdenskrig. Musikkmaterialet hentes blant annet fra "Norges Melodier" og fra Ønskekonserten på 50-tallet, samt fra romanifolkets sangskatt.

Alt kommer til meg
Et portrett av dikteren Herman Wildenvey og en fortelling om hans "klassereise" fra de fattigste kår til å bli hele Norges dikter. Musikken er i sin helhet hentet fra Ønskekonsertens repertoar på 50-tallet. Dessuten leser Anne-Lise noen av diktene hans.

Ung må verden ennu være
Et portrett av dikteren og idealisten Nordahl Grieg, en av 2.verdenskrigs unge døde. Anne-Lise leser noen av diktene hans, og henter musikken i programmet fra forfatterens egne favoritter.

De hundrede violiner
Et portrett av dikteren Arnulf Øverland. Mye av musikken i dette programmet er sanger komponert til Øverlands dikt, blant annet av koponistene Geir Tveitt, David Monrad Johansen, Eivind Alnæs, Kaare Husby.

Møllerens sønn
Om gullaldermaleren Christian Skredsvig. Han var møllerens sønn.
Vi følger ham fra barndom i Buskerud gjennom fattig studenttid i Paris og
til hjemmet han til slutt bygget i Eggedal.

Kunstnerhjemmet Skredsvighagan står idag nøyaktid slik det sto i Skredsvigs levetid. Hver sommer henges her opp en ny tema-utstilling fra Skredsvigs produksjon. Denne utstillingen lager Anne-Lise Berntsen årlig en tema-konsert om.
Konserten er kort, og gis flere ganger.

Komponisten Wien ikke ville ha
Komponisten Hanns Eisler var Arnold Schønbergs fremste elev. Men Eisler ville formidle musikken sin til almindelige mennesker, ikke eliten. Dette livsprojektet førte ham blant annet i eksil til USA da Hitler kom til makten, og til Øst-Berlin da hjembyen Wien ikke ville vite av den hjemvendte kommunistiske kunstneren etter krigen. Samarbeidet hans med forfatteren Bertolt Brecht var livslangt.

Musikken hans er en nesten uåpnet skattekiste for oss i Vest-Europa. Men nå er tiden inne. Han var en av sin generasjons største komponister i både øst og vest.
Anne-Lise Berntsen forteller om Eislers eventyrlige og etterhvert også tragiske liv, illustrert med komponistens egen musikk.

Tilbake til side-innhold


Splinten i din brors øye.....

Nord Korea og Norge: gamle nasjoner men unge stater. Musikk fra begge land med temaer rundt arven fra de gamle, kjærligheten til naturen og stoltheten over å være en stat. Hvordan preger/preget dette musikken vår? Folkemusikk, klassiske sanger, popballader og jazz.
Med Trygve Brøske.
Aprilfestvalen, Pyongyang 2006.

Tilbake til side-innhold